smelt på tjukka

ny blogg!

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Wed, 03 Jan 2007 12:34:17 +0100

her fortsetter eventyret...som kanskje vil handle om litt mer enn bare awa linnea:) :

http://dronningmammamia.blogspot.com

VI FIKK EN PRINSESSE!

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Sun, 03 Dec 2006 19:10:00 +0100

Min lille sjokoladeskatt er helt unik! Hun bestemte seg for å ankomme på termindato – en korrekt liten lady! (Eller så er hun som pappan sin og kommer kun i tid en gang i livet – ved fødselen!). Men visste du at bare 5% av alle babyer kommer på termin?

Uansett: hun heter Awa Linnea og var 52 cm lang og 3870 gr da hun ble født. Og hodemålet var på 37, for de som interesserer seg for sånt!:)

Jeg har vært litt fram og tilbake når det gjelder hvor åpen jeg skal være om fødselen her inne på bloggen. Men nå er det 2 og en halv uke siden livet forandra seg, og det er så utrolig mye som har hendt siden det…så jeg tror jeg fatter meg litt i korthet her. De som vil ha alle dirty details kan jo ta det med meg per msn, telefon eller face to face en gang……:)

Jeg hadde jo belaga meg på overtid, og var ganske overraska da slimproppen gikk mandag den 13. november, og da riene begynte å tikke inn på ettermiddagen samme dag…faktisk forstod jeg ikke helt hva som skjedde, og det var Francis som identifiserte fenomenet og vi begynte å ta tiden. Kort sagt hadde jeg uregelmessige rier i 3 døgn, på nettene var de (selvfølgelig) hyppigst og vondest og kom med 3 min mellomrom gjerne. Første natta ringte vi føden, men bestemte selv å vente hjemme. Andre natta ringte vi og dro ned, men var helt i startfasen, eller som jeg og Francis liker å kalle det: latensfasen (vi hadde mye moro med alle begreper). På føden fikk jeg smertestillende for å få sove litt, og så dro vi hjem igjen. Onsdagen ble tilbrakt i badekaret og jammen tok jeg ikke i bruk psykoprofylaxandningen også (who would have thought!), og på kvelden og utover natten ble det hele ganske intensivt. Jeg sov INGENTING, og hadde sovet minimalt på 3 døgn generelt, så da vi dro inn på føden på torsdag mårra kl 8 var det en temmelig utpeisa Maria som satt i taxien. Jeg var både psykisk og fysisk sliten…den fysiske delen sier vel seg selv, psykisk fordi jeg følte meg som en liten hypokonder og som verdens dårligste til å føde, ettersom ingenting eller veldig lite tilsynelatende skjedde. Jeg var SÅ REDD for å bli sendt hjem igjen! Gleden var derfor stor da jeg hadde 3 cm åpning og vi ble kjørt inn på et FÖRLOSSNINGSRUM hvor lampa ble satt til å lyse gult for UPPTAGET.

Jeg hadde bestemt meg for å føde uten smertestillende, så langt det gikk…og kall meg feig, kall meg hva du vil, men jeg ga etter får både lystgass og epidural. Lystgassen funka fint helt til det hele kom helt ut av kontroll, ettersom jeg var så trøtt og sovna av mens jeg lå å pusta inn i den maska…Det var vel det nærmeste full jeg noengang kommer til å være. Det var skikkelig EKKELT å føle at du har null kontroll over din egen kropp! Klokka var kanskje 13 – 13:30 da jeg hadde 5 cm åpning og fikk epidural. Ba om unnskyldning til barnmorskan for at jeg hadde vært så uhøflig og ikke hilse ordentlig (…), og det viste seg at det var samme barnmorska som hadde gjort UL nr 2 på oss! Kult. Det hele gikk litt sakte framover, og derfor satte de drypp på meg også. Det fikk fart på sakene! Etter et par timer hadde jeg 10 cm åpning.

Det var litt vanskelig for meg å ta valget om smertestillende, men i ettertid (og seff UNDER fødselen, hehe) er jeg veldig gla for at jeg valgte det, for det hele ble litt tøft og traumatisk på slutten. Saken er at jeg plutselig fikk skikkelig høy feber og ukontrollerte skjelvinger, noe de tror kom fra en infeksjon. Resultatet var at pressriene mine ble skikkelig dårlige, fordi kroppen min begynte å jobbe med meg i stedet for fødsel…derfor drøyde den såkalte utdrivningsfasen veldig lenge…tok vel 3-4 timer tror jeg. De måtte få inn en ekstra jordmor for å hjelpe til, og jeg hadde to stykker som trykte noe voldsomt på magen for å hjelpe skatten ut. Det var vondt og traumatisk og jeg trodde helt seriøst at jeg kom til å gå noe sinnsykt sönder (det høres finere ut på svensk) og at jeg kom til å ligge der for ALLTID med det lille hodet krona osv…

Men hun kom jo…lille vakre Awa Linnea! Og selv om jeg ikke helt er kommet dit at jeg kan si at dette gjør jeg med glede igjen og at smertene ble glemt så snart du får ungen på magen osv…så var det jo absolutt verdt det. For min del var det dessuten ikke smertene, men at jeg var så trøtt og sliten før selv fødselen kom i gang + at det ble så himla voldsomt på slutten…ble nok litt traumatisert av det ja. Men jeg skal jo ikke klage. Jeg er fortsatt intakt, på alle måter.

Pga. den infeksjonen måtte jeg og Awa Linnea bo på barsel alene i 4 døgn, for at jeg skulle få antibiotika. Det var ikke så gøy for Francis å måtte reise hjem, og ikke noe gøy for oss å være alene igjen heller…eller dele rom med 3 andre mødre og barn. Jeg kunne fortalt mye komisk om perverse russere, hysterisk morsomme jugoslavere og en artig liten barnmorska som jobba natt, men som ikke snakka med natt-stemmen, og som kalte Awa Linnea for Stina-Kaisa, snäckan og dvs andre ting…men skulle jo liksom fatte meg litt i korthet! Knis.

Grunnen til at det tok tid før updaten kom, er at vi måtte inn på sykehuset igjen en uke etter at vi hadde kommet hjem. Da hadde jeg nok gått noen dager med stigende feber uten å skjønne det, og da vi kom inn var infeksjonen tilbake for fullt. Derfor ble vi værende et par døgn på sykehuset, for at jeg skulle få antibiotika igjen og sånn. Denne gangen fikk vi enkeltrom der Francis også fikk bo…det var herlig! Og jeg er mye bedre nå. Går på pencilin fortsatt, men satser på at jeg blir 100% frisk nå…keep me in mind! Awa Linnea er frisk som en fisk og verdens skjønneste lille jente! Hun sover masse (om nettene også – glåri), spiser godt og virker blid og fornøyd. Hun er allerede ganske våken i blikket og har utrolig mange uttrykk i ansiktet…veldig morsom å se på! Og hun er helt sinnsykt sterk! Ikke rart jeg hadde vondt i magen da hun bodde der inne…strever for å holde hodet oppe mest mulig, sparker og løfter på kroppen…hun er ganske herlig! Og det er så GØY å ha fått en jente! Spesielt siden 99% av alle mennesker på jord trodde hun var en pjokk…men neida, hihi!

Og var det noen som ville se bilder?:)

Dette blir nok siste innlegget på denne bloggen, men frykt ikke – jeg bringer bud om en stor glede for hele folket: det kommer en ny blogg! Må bare få summa meg litt først…men it’s on it’s way. Håper jeg får se maaaaaaaaaaaaaange av de gode kommentarene deres der! Det har vært så gøy å ha dere med på reisen gjennom mitt gravide eventyr.

Peace out: Maria og Francis og sjokoladeskatten Awa Linnea.

en uventet følelse (39+2 uker)

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Thu, 09 Nov 2006 11:25:00 +0100

og sånn ser magen ut nå:

i går dro vi til UMAS: universitetssykehuset i malmö. ikke for å føde, men for å få en omvisning på fødeavdelingen og sykehushotellet. vi dro sammen med våre venner elisabeth og dan, som venter sin førstefødte et par uker etter oss...(første paralell: har noen som het maria og elisabeth vært gravid samtidig før, noen kjente kvinner liksom?:) jeg bare sier en ting: "for se, med det samme røsten av din hilsen lød i ørene mine, sparket barnet av glede i mitt morsliv"). jeg har ikke hatt noen fødselsangst eller noe sånt...jeg har alltid fora meg med videoer og very graphic photos of births og sånt, det skremmer meg ikke liksom! jeg liker ikke å se på når folk stikker sprøyter og nåler inn i kroppen min, men jeg får ingen ångest av sykehus likevel.

men i går ble jeg litt sånn her for å si det sånn:

jeg mener...alt ble så VIRKELIG. vi kommer inn på fødeavdelingen, og vet at når som helst er det VI som ligger der. malmö sykehus er ganske stygt og veldig SYKEHUS, og fødeavdelingen har masse FÖRLOSSNINGSROM med store lamper på utsiden, hvor det lyser enten "UPPTAGET" eller enda mer crazy: "FÖRLOSSNING PÅGÅR". på sistnevnte lyser det til og med i skikkelig rødt. og det lyste skikkelig rødt på flere rom.

vet dere hva?

jeg ble kvalm. skikkelig uvel. DRIT, tenkte jeg! hva har jeg gjort!!?! er det for sent å trekke seg?? DUMME FRANCIS!!! you ain't never coming near me AGAIN! (joda, han får jo det...).......men, jeg ble helt seriøst skikkelig uvel. for første gang i mitt liv fikk jeg en anelse panikk ang. det som er så nært forestående. og i tillegg drev barnmorskan og undersköterskan magdalena og plukka fram div sugekopper og lystgasser og tang og tok oss inn i et SETEFØDSELROM! man! også så jeg en sånn sak som viser hvor mye 10 cm åpning faktisk ER.

ok.
jeg dro hjem.
i sjokk.
francis og jeg måtte be litt sammen faktisk.

vil dere vite noe annet sykt? det hender at det er helt fullt på fødeavdelinga og at du må bli sendt til en annen by! (lund, helsingborg, københavn (JA - et annet land t.o.m!) og da er det bare å hive seg i taxien liksom. mongosystem - oh yes. og her er jo en mulig paralell 2: har det ikke skjedd en gang før at det ikke var plass for dem i herberget?

det var litt koseligere på sykehushotellet. vi fikk se lyxsuiten. francis og jeg ber om at vi skal få den:) you're welcome to join us. i bønn altså;) ikke for å være så himla klagekone altså, men man må jo et stykke for å komme seg dit da, ta taxi liksom! 4 timer etter at man har pressa ut et lite menneske. og dessuten må vi betale for oppholdet (både for mor og far!) + ta med dyner og tepper og klær og bleier og alt til sjokoladeskatten. å, eg veit meg eit land, sier jeg bare! men jeg tror vi får det koselig der. det var godt (etter traumaen på fødeavd.) å se et hotellrom med dobbeltseng og en liten babyseng og et bad og sofagruppe og tv og sånn.

i dag er det en uke til termin.

jeg var hos jordmor på tirsdag...alt var så bra at. jernet var oppe igjen, så jeg trenger ikke ta de ekle tablettene lenger. hjertet til skatten slo så fint! symfyse: 36 cm. og jordmor sa jeg hadde så fin mage. da ble jeg gla. skal tilbake på kontroll på tirsdag igjen, dersom "inte nån bebis har ploppat ut innan dess" som berit barnmorska sa.

jeg har drømt en del i det siste...har drømt kjønn, at fødselen starter. tre netter på rad drømte jeg at vi fikk en liten jente. francis drømte også det samme, og på samme natt. på natt 4 drømte jeg at berit barnmorska sendte en annen barnmorska til meg fordi jeg ikke kom til å gå til termin og fødselen kom til å starte når som helst, for jeg hadde fått 4 cm åpning, men hun hadde ikke villet si det til meg på kontroll - ville ikke uroe meg liksom, hehe. så kom den andre barnmorskan hit til leiligheta vår og skulle være klar til å ta i mot skatten, i og med at den kunne ploppe ut når som helst. da h*n kom kunne jeg ikke se om det var gutt eller jente, men skatten var kledd i lyseblå klær...men jeg klarte likevel ikke å se hva kjønnet var, og i drømmen sa jeg: "å ja, du har på deg lyseblå klær for å forvirre meg siden jeg har drømt at du er en jente de tre siste nettene!"........hehe, alle mongo ting som skjer altså.

jordmor sier at det er normalt og bra, for kropp og sinn forbereder seg på det som skal komme.
jeg tror jeg trenger masse mental forberedelse. jordmor refsa meg litt fordi jeg ikke øver pusting hjemme. sorry ass, men det føles bare så teit å sitte hjemme og drive med sånn der psykoprofylax-andning eller hva det heter.......jaja.

ok...dette blir langt...men det var så mye som lå meg på hjertet i dag! må bare også fortelle noe morsomt:

på mandag hadde min kjære mann i alt sitt mårrastress glemt både mobil og nøkler hjemme. jeg har irritert meg over at han i utgangspunktet kan være vanskelig å få tak i selv NÅR han har mobil med seg, han kanskje ikke hører at telefonen ringer, og glemmer å ringe opp osv...jeg har derfor vært litt streng i tonefallet og sagt nåde-han-dersom-han-ikke-er-tilgjengelig-24/7-i-tiden-rundt-termin. mandag var han ikke tilgjengelig. ha i bakhodet at francis tror at skatten kommer før termin, hvertfall ikke etter termin. jeg måtte ned til byen og dro da ut, i den tro at jeg ville være tilbake når han kom hjem. den gang ei. når jeg er 3 min hjemmefra ringer en panicstruck francis med dritdårlig samvittighet. å komme hjem til en låst, mørklagt leilighet 1,5 uke før termin satt en støkk i min mann...han trodde seff at jeg hadde dratt på sykehuset for å føde uten å få tak i han...hehe. han var heeeeeeeeeeeeeelt ødelagt da jeg traff han, og jeg skal love at han varta meg opp den kvelden!:)

2 weeks 2 go & still going strong! (38+1 uker)

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Wed, 01 Nov 2006 22:25:00 +0100

det er november. i snart 9 mnd har vi venta på at sjokoladeskatten skal komme. nå er november kommet og snart kommer novemberskatten vår! det er så rart å tenke på...er ventetiden snart over?

alle forventer at jeg er pesslei nå.
men guess what? jeg er faktisk ikke 1% lei en gang.
JODA: det ER ikke barebare å bøye seg, det gjør vondt i bena på kveldene, jeg sover ikke lenger så godt om natta og det føles for tiden som om jeg har et stort blåmerke inni magen min og det gjør veldig vondt når sjokoladeskatten sparker akkurat der...MEN jeg er ikke lei!

jeg har gjort meg en del tanker den siste uka...og en av disse tankene er at jeg har virkelig NJUTIT å gå gravid. jeg vet hvor heldig jeg er som får oppleve dette...det er jammen ingen selvfølge. og jeg har bestemt meg for å nyte hver dag og uke jeg har igjen av denne graviditeten. dette er jo en tid jeg aldri mer får tilbake igjen.

selvfølgelig gleder vi oss til å møte sjokoladeskatten, men det virker fortsatt HELT fjernt...
VISST: h*n presser og trykker nedover og jeg har en god del kynninger og rivinger og murringer og sånt. francis tror at fødselen ikke er langt unna. jeg er forberedt på å gå over. francis er redd for at jeg bare skyver tanken på at h*n skal ut unna. kanskje jeg gjør det? jeg har begynt å tenke på hva jeg ønsker vedrørende fødsel. jeg skal skrive brev som jeg kan gi til jordmor. jeg har vanskelig for å si i fra til fremmede, dersom jeg ikke er fornøyd, og da er det nok greit å ha ønsker og tanker på et papir til henne. det skal nok gå bra. francis har insistert på at jeg skal pakke sykehusbagen, og jeg har hvertfall begynt på en nogenlunde pakkeliste nå. (solveig, bagen er brun;)).

den siste uka har vi fått en del ting på plass, bleier og stelleutstyr, håndduker, badebalje og våtservietter. og etter mye om og men og sinnsykt irriterende styr har vi i dag henta vogna hos Baby"proffsen"...dvs. vi har fått bagdel og understell, men de har fortsatt ikke gitt oss sportsdelen. maken til rot i systemet, utrivelig imøtekommelse and so on skal du lete lenge etter...orker ikke å gjengi hele historien, men de har hvertfall mista to i utgangspunktet svært fornøyde og gode kunder!
uansett...det var en ganske stolt blivende pappa som trilla hjem i dag:) og jeg syntes det var litt pinsamt å trille en tom barnevogn, i og med at magen min er så stor og alle skjønte hvor vi hadde vært liksom. vogna er hvertfall i hus og maria slapper litt mer av.
det er ikke mye igjen å fikse nå. vi har også beisa en gammel kiste som morfar ga oss, og den skal vi ha lekene til skatten i! vi ble ganske så fornøyde.

i dag skjedde det noe nytt: jeg fikk en telefon fra ei venninne her nede som bare ville høre om sjokoladeskatten fortsatt befant seg på innsiden av magen...! oioioi. da skjønner man at det nærmer seg. foreløpig ganske morsomt med sånne henvendelser. forøvrig: når det virkelig nærmer seg...vi kommer nok garantert til å si fra når skatten har meldt sin ankomst. so no worries. store nyheter har man svårt för att holde inne.

mammapermisjon (37+1 uker)

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Wed, 25 Oct 2006 22:55:00 +0200

endelig er den her...

mammapermisjon!

nesten en litt syk følelse. kan jeg virkelig sove til jeg våkner? se på tv hele dagen? slippe å lese pensum og heller velge bøker selv? være en hel dag på IKEA? får jeg lov?

jeg feira mammapermisjon med den massasjen for gravide som jeg fikk gavekort på fra francis...det var herlig! første gang i mitt liv jeg fikk ordentlig proff massasje. skikkelig avslappende og skönt (selv om francis er enda bedre på å massere faktisk). ikke at jeg har tvilt så mye på det tidligere, men det går virkelig mer og mer opp for meg at jeg er gift med verdens mest fantastiske mann!

jeg har også kjøpt litt småting til sjokoladeskatten vår...det går opp for meg at det ikke er så forferdelig lenge igjen til h*n faktisk er her, og jeg kjenner bygge-rede-instinktet ta seg opp. men forberedelsene til skattens ankomst er jo bare koselige ting å fylle dagene med.
for en uke siden var vi på svangerskapskurs og da handlet det om fødsel og smertestillende. francis fikk kanskje litt mer ut av det enn meg...åpenbaringen om at vi snart kanskje befinner oss på fødestua har entra hans hode før mitt! han har feks våkna på natta forrige uke og trodde at vannet hadde gått, hehe! så var det bare en very hot maria istedetfor:) men jeg merker faktisk også at kroppen begynner å gjøre seg klar. har hatt en del murringer og ting på gang i magen. francis tok i bruk pusteøvelsene, hihi (sinnsykt pinsamt å sitte sammen med 8 andre par å øve på pusteøvelser by the way!).

vanlig dialog i vårt hjem for tida:
maria: skal du bli pappa?
francis: ja!
francis: skal du bli mamma?
maria: ja!
francis: om kanskje 3 uker?
maria:ja!
francis: skal du føde om kanskje 3 uker?
maria: nei!!!
hehe...det hele er jo tross alt litt surrealistisk.

i dag var jeg hos jordmor og da jeg fortalte om det jeg hadde kjent i kroppen min den siste uka, mente hun at det var rier, eller sammendragningar som det så fint heter på svensk. ikke at det trenger bety at noe vil skje i natt liksom. men det er jo fint å vite at kroppen gjør seg klar...ellers?:/:) jordmor kunne også konstatere at sjokoladeskatten hadde festa hodet sitt og h*n ligger nå godt nedi bekkenet faktisk! sprøtt altså. magen hadde også sunket en del syns hun. og det har jeg merka selv også. sjokoladeskatten var våken da jeg kom til timen i dag, og ble jo om mulig enda mer turbo etter trykk og klemming fra jordmor...hjerterytmen var på hele 160 slag i minuttet på det høyeste! syntes h*n er turbo ganske ofte jeg....jordmor spurte hvor h*n hadde fått temperamentet sitt fra, og jeg måtte vel litt slukøra innrømmet at skatten kanskje var arvelig belastet fra morssiden på akkurat det området. jordmor sa: "jaha, det här kan ju bli lite interessant att se...du kanske får en som vill utmana dig lite! lite konkurrans!". da francis hørte dette, sank han sammen på sofaen og kom med et fortvilet: "Å NEI! får jeg TO av dere i huset??!?!? jeg som hadde håpa på en jeg kunne alliere meg med!". hehe...
forresten, på magebildet kan dere faktisk se at foten buler ut...oppe der liksom........ser du?

2% energi i kroppen (36+1 uker)

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Wed, 18 Oct 2006 10:45:00 +0200

nei, dette innlegget skal ikke handle om melk.
la meg forklare:
i skrivende stund er det 4-6 (alt etter som hvordan man velger å tolke telling av gjenstående dager...) til eksamen. alle forelesningene er over. det er en god følelse. en mindre god følelse er å skulle mane fram motivasjon til repetering innfor denne eksamen. hvorfor? fordi:

1) emnet er gørr.
2) jeg er trøtt og sovner hele tiden.
3) bena mine verker.
4) jeg vil være ferdig NÅ sånn at jeg kan gjøre koselige ting.

når det gjelder ku-bildet, så leita jeg egentlig etter et sånn utmagra-ku-dør-i-afrika-bilde, men jeg fant jo bare sunne nordiske kyr på nettet. men jeg føler meg som en sånn utmagra-ku-dør-i-afrika heller. ingen motivasjon kvar i kroppen. jeg våkner og vil bare ligge i senga og grine fordi jeg har en lang dag med macbeth foran meg. jeg åpner litteraturhistorieboka og vil bare grine (av og til gjør jeg det også), fordi jeg klarer ikke å konsentrere meg. eksamensstyr kombinert med en hormonsprengt kropp kan være ganske utfordrende og interessant.

så kommer francis og sier at nå er det bare 4 dager igjen.
jeg håper de 4 dagene går fort.
jeg håper jeg får godkjent på eksamen.

om en uke har jeg mammapermisjon.

da skal jeg:
1) få profesjonell gravidmassasje.
2) shoppe babyting.
3) være en hel dag på IKEA.
4) se på TV så mye jeg gidder.
5) se en miniserie av danielle steel.
6) lese bøker som jeg liker.
7) vaske alle karmer og lister og skap og skuffer.
8) gå på kino.
9) spise frokost på kafé.
10) kose meg.

sånn ser magen min ut nå, 4 uker før termin. tenk at det er så kort tid igjen! francis har begynt å få litt pænik, for han tror at sjokoladeskatten har tenkt seg ut før tiden. selv om det av og til kan kjennes som om det er det h*n prøver på, så tror jeg at jeg er en av de som må vente og vente og vente. det ligger i slekta skjønner dere. og det er helt greit. jeg tror nemlig jeg trenger å forberede meg litt på å føde denne luringen. vi skal på svangerskapskurs om fødsel på torsdag, så det er jo en fin start. vi så en film ("den hvite masaien" - ANBEFALES!) på søndag, og der var det et par heftige fødsler. det var litt surrealistisk å se på. jeg drømte om å føde i bushen den natta. jeg tror ikke helt at jeg har skjønt at jeg skal føde. hallo, h*n finner sikkert en annen måte å komme seg ut på, tenker jeg. men det spørs om jeg kanskje tar feil der da. uansett: det löser sig.

5 weeks to go...(35+0 uker)

noreply@blogspirit.com (mammaria) — Tue, 10 Oct 2006 20:05:00 +0200

her er endelig bildene fra ul nr 2...vi har tatt bilde med mobilen til francis og lagt inn, men man ser ganske så bra likevel syns hvertfall vi!

her er lilleskattens ansikt: man ser øynene og nesa og panna...hvor munnen er ble det litt skygge, noe som gjør at h*n ser ganske spooky ut, menmen...OG: det hvite på toppen av hodet er afrohåret!

sjokoladeskattens ansikt i profil...

tommeln opp - her inne er alt bra! jeg syns dette bilde er så komisk, for jeg syns det ser ut som om h*n gjør samme grimase rundt øynene som francis gjør av og til når han er trøtt, tullete, misfornøyd eller noe i den duren!

nå har jeg vært høygravid i flere dager! sprøtt. ståa er sånn ca den samme som ved forrige innlegg.
i dag har jeg vært hos barnmorskan berit og det var utrolig koselig! hun blir bare kosligere og kosligere syns jeg. fikk prata masse, fikk en del svar på ting og tang og alt var i skjønneste orden. blodtrykket mitt var bra, jernet mitt er på vei opp, magen vokser som den skal. symfysen er på 33 cm nå, så magen hadde vokst 2 cm siden sist. det var bra sa jordmor. (magen er forøvrig ganske skeiv nå, for skatten romstrerer noe helt voldsomt der inne!) hodet ligger fortsatt ned, men hadde ikke festa seg ordentlig enda. hjertet slo så fint og klart, 132-140 slag i minuttet (ja, typisk gutt, alle guttefantaster der ute). sjokoladeskatten sparka til jordmor som vanlig!:)
også var det den vekta da...hehe. jaja. plutselig ble jeg motivert til å bare spise frukt og grønt de resterende ukene, hehe! må bare spise opp berlinerbollen min med vaniljefyll først, hihi;) jeg tar det egentlig med ro. og prøver å gjøre det samme ang det der S-WORD-FENOMENET (dere vet hva jeg mener)...det skjer noe på sidene mine, men jeg inntaler meg at det IKKE er hva jeg frykter. og uansett, skulle det være DET, så kan jeg overleve tror jeg (og klamrer meg til nyinnkjøpt cocoa moisturising stick fra body shop)...:)
må også nevne at jordmor kommenterte for en GULLIG mann jeg hadde, hun syns det er så bra at han viser engasjement og at han ikke bare forventer at jeg skal levere varene liksom:) det var koselig å høre. jeg ER jo veldig heldig da...jeg har vært og er ganske sliten og utpeisa for tida, men min kjære har vært så flink å ordne og styre og stelle i hjemmet feks. + at her om dagen kom han hjem med gavekort til meg, et på massasje for gravide og et for manikyr........oh joy! who's the lucky one?:D naboen min, josse, spurte meg i dag om hvordan det gikk med mitt underbara liv, og det er jo faktisk det livet mitt er: underbart:) gravidmassasjen skal jeg ha som gulrot til overstått eksamen (bare 1 uke og 6 dager til!), og manikyren sparer jeg til skatten er ute og det er tid for extreme makeover. det er jammen ikke lenge igjen nå.

vi gleder oss veldig:)