smelt på tjukka

nei, dette innlegget skal ikke handle om melk.
la meg forklare:
i skrivende stund er det 4-6 (alt etter som hvordan man velger å tolke telling av gjenstående dager...) til eksamen. alle forelesningene er over. det er en god følelse. en mindre god følelse er å skulle mane fram motivasjon til repetering innfor denne eksamen. hvorfor? fordi:

1) emnet er gørr.
2) jeg er trøtt og sovner hele tiden.
3) bena mine verker.
4) jeg vil være ferdig NÅ sånn at jeg kan gjøre koselige ting.

når det gjelder ku-bildet, så leita jeg egentlig etter et sånn utmagra-ku-dør-i-afrika-bilde, men jeg fant jo bare sunne nordiske kyr på nettet. men jeg føler meg som en sånn utmagra-ku-dør-i-afrika heller. ingen motivasjon kvar i kroppen. jeg våkner og vil bare ligge i senga og grine fordi jeg har en lang dag med macbeth foran meg. jeg åpner litteraturhistorieboka og vil bare grine (av og til gjør jeg det også), fordi jeg klarer ikke å konsentrere meg. eksamensstyr kombinert med en hormonsprengt kropp kan være ganske utfordrende og interessant.

så kommer francis og sier at nå er det bare 4 dager igjen.
jeg håper de 4 dagene går fort.
jeg håper jeg får godkjent på eksamen.

om en uke har jeg mammapermisjon.

da skal jeg:
1) få profesjonell gravidmassasje.
2) shoppe babyting.
3) være en hel dag på IKEA.
4) se på TV så mye jeg gidder.
5) se en miniserie av danielle steel.
6) lese bøker som jeg liker.
7) vaske alle karmer og lister og skap og skuffer.
8) gå på kino.
9) spise frokost på kafé.
10) kose meg.

sånn ser magen min ut nå, 4 uker før termin. tenk at det er så kort tid igjen! francis har begynt å få litt pænik, for han tror at sjokoladeskatten har tenkt seg ut før tiden. selv om det av og til kan kjennes som om det er det h*n prøver på, så tror jeg at jeg er en av de som må vente og vente og vente. det ligger i slekta skjønner dere. og det er helt greit. jeg tror nemlig jeg trenger å forberede meg litt på å føde denne luringen. vi skal på svangerskapskurs om fødsel på torsdag, så det er jo en fin start. vi så en film ("den hvite masaien" - ANBEFALES!) på søndag, og der var det et par heftige fødsler. det var litt surrealistisk å se på. jeg drømte om å føde i bushen den natta. jeg tror ikke helt at jeg har skjønt at jeg skal føde. hallo, h*n finner sikkert en annen måte å komme seg ut på, tenker jeg. men det spørs om jeg kanskje tar feil der da. uansett: det löser sig.